Kan ku-kalv-kontakt påvirke kuas fruktbarhet?
Vil det at ku og kalv er sammen etter kalving gå på bekostning av produksjon, helse og fruktbarhet? En fordypningsoppgave ved NMBU Veterinærhøgskolen fra 2022 har forsøkt å svare på hvordan ku-kalvsamvær påvirker kuas fruktbarhet.
.jpg)
.jpg)
Selv om det er noen begrensninger ved studien er det ikke er noen grunn til å tro at ku/kalv-samvær vil påvirke KSI negativt.
Foto: Rasmus Lang-Ree
God fruktbarhet omfatter blant annet gjenopptakelse av normal brunstsyklus og oppnåelse av ny drektighet etter kalving. For mange produsenter er et kalvingsintervall på 12 måneder målet. For å få til dette må kua bli drektig senest 85 dager etter kalving. Den dominerende rasen i norsk melkeproduksjon, NRF, regnes for å ha god fruktbarhet, og kommer normalt i brunst rundt 21 (17–24) dager etter kalving. Utover rase- og røkterfaktorer kan også diing påvirke hvor lenge kua er i anøstrus (brunstmangel) etter kalving. Diing kan påvirke hormonene som regulerer igangsetting av første brunst. Ammekyr har ofte første eggløsning senere enn melkekyr (30-130 dager etter kalving), men med store variasjoner. Med økt interesse for ku/kalv-samvær, trengs det mer kunnskap om hvordan diing påvirker melkekuas gjenopptakelse av normal brunstsyklus etter kalving.
Mål på fruktbarhet
I denne fordypningsoppgaven har vi brukt følgende mål på fruktbarhet: avstand fra kalving til siste inseminering (KSI), antall insemineringer per påbegynte ku/kvige, brunstaktivitet og eggstokkaktivitet. Vi har beskrevet fruktbarhetsmålene i tre forskjellige populasjoner.
Kyr med ku-kalv samvær
.png)
Figur 1. Tabell som viser kumulativ insidens (summert forekomst) av første CL (gult legeme) etter kalving hos alle SUCCEED- kyrne.
Denne studiepopulasjonen besto av 30 kyr som har hatt samvær med kalven sin i åtte uker etter kalving. Kyrne deltok i et kontrollert forsøk, fordelt på fire grupper i SUCCEED-prosjektet (se faktaboks) ved Senter for husdyrforsøk (SHF). Kyrne i prosjektet gikk atskilt fra resten av dyrene i fjøset i et spesialbygd område i storfefjøset. Løsdrifta har melkerobot og inneholdt ett område for kyrne, ett for kalvene, og ett fellesområde der ku og kalv kunne møtes. Kyrnes tilgang til fellesområdet kunne reguleres med en transponder i øret som ga dem tilgang gjennom en smartport. Kalvene hadde alltid fri tilgang til fellesområdet. To ulike tilpasninger til separasjon ble testet, en lang og en kort. De med lang tilpasning til separasjon hadde full kontakt i 28 dager, og gradvis reduksjon av kontakten med økende antall timer i døgnet de var skilt over 28 dager. Dyrene med kort tilpasning til separasjon hadde full kontakt i 6,5 uker og fikk gradvis redusert kontakt i løpet av 10 dager. Fra den den niende uka, kunne kua ikke lenger komme inn til kalven. Fra dagen kontakten med kua ble redusert fikk kalvene tilgang til melkeautomat. Kyrnes område og fellesområdet var separert med fjøsinnredning og treplater som gjorde at kyrne alltid kunne se, høre og komme i kontakt med kalvene.
To sammenligningspopulasjoner
Målene på fruktbarhet ble sammenlignet mellom SUCCEED- kyrne og to referansepopulasjoner: melkebesetningen på SHF og alle melkekubesetninger registrert i Kukontrollen.
Datainnsamling
Brunstaktivitet ble vurdert ut fra brunstobservasjoner gjort av røktere og av to ulike aktivitetsmålere. Parallelt med dette ble kyrnes ovarier (eggstokker) undersøkt ved palpasjon og ultralydundersøkelse fra tarmen for å vurdere aktiviteten. Eggstokkundersøkelsene ble gjort fra 2–4 uker etter kalving. Antall insemineringer ble hentet fra Kukontrollen.
Samvær påvirker ikke fruktbarheten negativt
Populasjon |
Gjenommsnittlig KSI |
Gjennomsnittlig antall insemineringer per ku |
|
|---|---|---|---|
Succeed |
Gruppe 1 |
82,6 |
1,4 |
Gruppe 2 |
65,6 |
1,0 |
|
Gruppe 3 |
92,0 |
1,3 |
|
Gruppe 4 |
69,0 |
1,1 |
|
Alle grupper |
71,9 |
1,2 |
|
SHF |
103 |
1,4 |
|
Kukontrollen |
103 |
1,6 |
Det var forskjell i både KSI (dager fra kalving til siste inseminasjon) og antall insemineringer per ku mellom kyrne som gikk med kalv og våre referansepopulasjoner, SHF og landets melkebesetninger (Tabell 1). I begge tilfeller hadde kyrne som hadde samvær lavest tall, som vil si best verdi. I denne studiepopulasjonen fant vi ikke tegn på at kua har problemer med å bli drektig, selv om den får ha samvær med kalven sin i ukene etter fødsel. Våre data fra brunstog eggstokkundersøkelser viser at kyrne tidlig kom inn i en normal brunstsyklus etter kalving, at de viste tydelige brunsttegn og hadde økt aktivitetsnivå i brunsten.
Dager til første brunst
Eggstokkundersøkelsene ble brukt til å avdekke når første CL (corpus luteum, det gule legemet) dukket opp etter kalving. Det gule legemet vil normalt være til stede på eggstokken rundt 7–8 dager etter eggløsning og brunst. Figur 1 viser hvor stor andel av kyrne som har hatt første CL fra dag 15–80 etter kalving. Brunstobservasjoner og aktivitetsmålinger viste at kyrne kom i første brunst 33,7 dager etter kalving. Kyrne som hadde lang tilpasning til separasjon hadde første brunst i gjennomsnitt 30,4 og 32,0 dager etter kalving. Gruppene med kort tilpasning til separasjon hadde første brunst i gjennomsnitt 37,3 og 35,2 dager etter kalving.
KSI ser ikke ut til å påvirkes av ku/kalv-samvær
Det er svært mange faktorer som kan påvirke KSI, insemineringer per ku, eggstokkaktivitet og brunstaktivitet. Fôring og energibalanse, miljø og helse er viktige faktorer. Det er stor forskjell på studiepopulasjonen i studien og referansepopulasjonene, samtidig har referansepopulasjonene mye større variasjon innad. I oppgaven er det diskutert mange mulige begrensninger ved studien som få dyr i studiepopulasjonen, utrangering av 1/5 av dem før inseminering eller oppnådd drektighet og svært god oppfølging av dyrene og overvåking av brunst. Tallene fra studien kan være kunstig lave på grunn av disse begrensningene, men forskjellen er så stor at vi antar at ku/kalv-samvær reelt sett ikke vil påvirke KSI-tallet slik at det blir høyere enn det ville vært i en konvensjonell drift. Fremtidig forskning bør følge flere kommersielle besetninger for å undersøke om funnene bekreftes.
Succeed-prosjektet
SUCCEED (2020–2023) har utviklet vitenskapelig baserte og praktiske løsninger for dagens og morgendagens fjøs som gjør at melkekyr kan få ha kontakt med kalven sin.
Prosjektet er finansiert med støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) (prosjektnummer 310728 i Norges forskningsråd). I tillegg bidrar deltakende næringsorganisasjoner og forskningsinstitusjoner med en betydelig egeninnsats.
Har du spørsmål om prosjektet? Send e-post til prosjektleder Julie Føske Johnsen:
julie.johnsen@vetinst.no